Left to right: Emily Blunt and Millicent Simmonds in A QUIET PLACE, from Paramount Pictures.

Verden er blitt befolket av livsfarlige monstre som reagerer spontant på lyd. En familie må overleve ved å være så lydløse som mulig.

A Quiet Place stiller seg inn i rekken av film som handler om verdens undergang og overlevelse. Igjen, blir vi introdusert til en fallen og forlatt verden med øde omgivelser som skal utforskes.

Det særegne er at skuespillerbesetningen må samhandle omtrent helt uten dialog. All form for lyd lokker monstrene i en fei, og dermed er det å snakke totalt uaktuelt.

Med stillhet som gjennomgangstema, blir dette et effektfullt virkemiddel i seg selv. Blant annet, legger man som seer enda mer merke til detaljene i omgivelsene, kroppspråk og de subtile meningsutvekslingene. Og når filmen først har dialog eller lyd tilstede, ja da blir ordene ilagt enda større betydning.

Left to right: Millicent Simmonds and Noah Jupe in A QUIET PLACE, from Paramount Pictures.

A Quiet Place har derfor noe spesielt over seg. Man får også empati og reell bekymring for om hvorvidt familien kommer til å overleve eller ei. Og filmen tar opp alt fra tap og sorg, til reelt offer for egne barn.

En ulempe er at den korte spilletiden dytter inn mange hendelser på en relativt kort bolk. Filmen kunne med fordel ha blitt fordelt over ytterligere en halv time til. Blant annet for å gi pauser for de intense øktene. I stedet går alt i ett og man blir litt mett av ugne monster møter.

Filmen klarer allikevel tidvis å bygge opp til uhyggelige grøss. Ikke minst, med noen frempek her og der.

Konklusjon

 Kreativ fortellermåte (Omtalt ved SF kino).

Terningkast: 5

Foto: United International Pictures