Astronauten Roy McBride drar ut på en reise for å finne ut mer om hva som skjedde med farens romekspedisjon for mange år siden, samt et mislykket eksperiment som nå truer alt liv på jorden.

Ad Astra kan best sammenlignes med en krysning av filmene Gravity og Moon. Det er en slags gjennomgående mystisk stemning og stadig selvransakelse, ledsaget av Brad Pitt i rollen som en mann som har mistet tilstedeværelse i eget liv.

Tidvis er det også mye, stilig action og faretruende opplevelser. Det er noen varianter her som ikke er mye brukt før, og som ser utrolig stilig ut på kamera. Særlig blir dette mer troverdig fordi settingen ikke er satt så langt inn i fremtiden at alt er renspikka fantasi.

Mens hovedpersonen er ute på sin reise, oppdager også vi som seer mer om settingen, utfoldelse av menneskeheten i verdensrommet, og hvordan livet har endret seg med tiden. Dette er en spennende prosess i seg selv.

Action-sekvensene er gode, og ofte med nær-døden-opplevelser der man holder pusten på lik linje med Sandra Bullock sin farefulle ferd i filmen Gravity. Det er også noen genuint, uhyggelige sekvenser her, mye takket være et saktegående tempo med mystisk filmmusikk i bakgrunnen.

Tempoet i filmen er saktegående, og det ligger en ro over hele seansen, også i de mer intense øyeblikkene. Det er kanskje denne kontrasten, og lydløsheten i verdensrommet, som nettopp trekker opp dramatikken enda mer.

Brad Pitt er god i hovedrollen som astronauten. Fjern og i avstand fra forhold og omgivelsene sine, leter han etter en kobling for å komme tilbake til virkeligheten igjen. Og mystikken omkring farens forsvinning, er tråden som trekker ham videre.

Det er en karakterutvikling her som er spennende. Og filmen har dermed en spinning omkring menneskesinnet, og dette er minst like interessant som plottet i seg selv.

Filmen har også noen svake punkt. Den virker til tider både retnings- og identitetsløs. Iblant mister filmen både bevegelse og dermed også spenning. Kanskje er fjernheten til hovedpersonen også noe som skaper en distanse hos seeren til det som skjer, en slags likegyldighet.

Det er også noe manko på andre sideroller i filmen. I større grad spinner det meste rundt Brad Pitt sine erfaringer. Og hans involvering er jo så som så på grunn av karakterbeskrivelsen.

Konklusjonen klarer heller ikke å bygge helt opp til det høydepunktet det burde være. Så man blir nok litt skuffet etter alt rabalderet som skjer underveis.

Konklusjon

Ad Astra kombinerer action og mystikk i verdensrommet. Filmen leverer en interessant setting og et plott som man ønsker å finne mer ut av. Dessverre har filmen også noen trege øyeblikk iblant som gjør at filmen ikke alltid fenger. Men absolutt en interessant film for sci fi-fans.

Terningkast: En sterk firer!

Denne filmanmeldelsen et samarbeid mellom DetSkjeriMoss og Morsa Tidende. Odeon Kino i Moss har tilrettelagt for visning av filmen.

Legg igjen en kommentar