En babyelefant med altfor store ører har den utrolige evnen til å fly. Hans berømmelse løfter et stakkarslig sirkus til nye høyder, men setter også ham og vennene på en kurs mot eiere som vil utnytte dem.

I disse dager kommer nye versjoner av klassiske filmer og bøker på løpende bånd. Utrolige historier som har boret seg inn i hjerte og sinn for en generasjon siden, oppdateres og presenteres i ny drakt.

Tim Burton tar styringen denne gangen. På samme måte som med Alice i eventyrland, setter han sitt eget preg og former historien i egne øyne. Mye skiller seg fra tegnefilmen fra 1941.

For eksempel, i regissørens merkevare og stil, er det sterk fargebruk og gode kontraster her. Mørke mot lys, tydelige toner og mer. Den visuelle stilen er egenartet for filmskaperen og gir en kraftig effekt som ikke er så typisk «barnefilm» slik originalen er.

Historien er også annerledes. Mye oppleves her gjennom en trio som bor på sirkuset. Faren har kommet hjem fra krigen og har mistet den ene armen. Dette gjør ham langt mer sårbar og gir karakteren et øyeblikkelig preg.

De to barna hans er også de som når inn til Dumbo og oppdager hans unike evne. Også har du, i dette tilfellet, rytteren Eva Green spilt av solide Colette Marchant. Og på skurkesiden har man også dyktige ansikter. Michael Keaton er jo bare fantastisk.

Mer enn å presentere Dumbo som egen hovedperson, er han sidestilt med barna og faren i denne historien. Det betyr at elefantbabyen kommer mindre frem. Han prater ikke heller. Og personligheten kommer frem så som så.

Tidvis er det også noe skuffende hvordan babyelefanten er animert. Han mangler, bortsett fra ørene naturligvis, særpreg. Og han er rett og slett tidvis kjedelig fremstilt. Så er det også tilfeller av det motsatte som når han viser frykt og der relasjon med moren blir vist frem. Da opplever man en reell karakter man faktisk bryr seg om.

Dumbo er i ekte Tim Burton-stil pakket dekket med fantastiske karakterer, humor som treffer godt fordi den er en naturlig del av universet og en visuell stil som bare er unik og sterk i seg selv. Her er det mange bilder som er nydelige og som like godt kunne ha vært printet ut og plassert på stueveggen.

Handlingen varierer fra originalfilmen, og det gjør egentlig ingenting. Den fungerer godt og trekker inn elementer fra den opprinnelige historien på en god måte.

Så Dumbo er definitiv en vinner med en sterk historie som er uforutsigbar samtidig. For ikke å nevne musikken som er et høydepunkt i seg selv.

Konklusjon

Visuelt nydelig og nytenkning omkring originalfilmen som fungerer. Ikke det samme som før med andre ord, men med noe nytt og stilig.

Terningkast: 5

Legg igjen en kommentar