Tim er på leting etter faren som er forsvunnet på mystisk vis. Til hjelp har han en intelligent og snakkesalig Pikachu som kompanjong.

Ryme City er en by der pokémon og mennesker lever sammen og hjelper hverandre. I motsetning til omverden ellers, der pokémon lever vilt. Hit kommer Tim etter å ha fått beskjed om at faren nylig omkom i en ulykke mens han var ute på et oppdrag som politietterforsker.

Men det viser seg at det er mistenkelige omstendigheter ved farens forsvinning. Og her møter Tim en glemsk pikachu som ser ut til å ha en eller annen tilknytning til faren. De bestemmer seg for å samarbeide for å finne ut mer om hva som egentlig har skjedd.

Pokémon: Detective Pikachu er en blanding av datagrafikk og virkelig film. Gjennom filmens spilletid møter vi mange artige vesener fra Pokémon-universet. Dette vil være kjente og kjære karakterer for de som er fans. Og det er liten tvil om at filmskaperne forsøker på spille på bølgen med populariteten med alt fra kortspill til mobilspillet Pokémon Go.

Ryan Reynolds er en genial skuespiller kjent for kjappe og morsomme replikker blant annet fra Deadpool. Tonen og humoren er denne gang dempet kraftig til fordel for et yngre publikum, og Pikachu blir aldri helt levende eller servert med store personlighetstrekk til tross for Reynolds som stemmeskuespiller. Samtalene er litt for tamme.

Handlingen er også altfor forutsigbar. Det er ingen god oppbygning. Og hovedpersonen selv, Tim, er nokså ensidig og lite engasjert. Store deler av hans innføring handler nettopp om hvorfor han ikke vil være i den situasjonen han nå står i. Hovedpersonen har en sterk og rørende fortid, men dette kommer ikke frem tydelig nok i handlingen.

Filmen presenterer også roller basert på stereotyper og klisjeer. Pokémon-universet kan være rikt og spennende med mange varierte skapninger. Men i denne filmen blir de forbigått. Og det er rett og slett mangel på originale ideer i denne omgang.

Pokémon: Detective Pikachu skuffer. Det er ikke nok humor til at filmen blir morsom, og filmen er ikke alvorspreget nok til å bli engasjerende. Skurkene er også stereotypiske. Tidvis virker det heller ikke som om hovedpersonen ønsker å være med i filmen. Resultatet blir noe som raskt går i glemmeboka.

Konklusjon

Selv ikke Ryan Reynolds er nok til å holde liv i denne spillefilmen. Null poeng for kreativitet og originalitet. Et par poeng for humor som fungerer en gang iblant.

Terningkast: 2

Legg igjen en kommentar