Tekst: Sylvia King Foto: Bent Stoa

Det er en grå, regntung og snøfri vinterdag at redaksjonen setter kursen mot Hølen,(utales Hørn)som er en perle av ei bygd med sitt eget lille samfunn gående. Vi er over tid blitt kjent med Hølen gjennom ymse arrangementer. Som leserne kanskje vil huske, har vi publisert arrangementer fra Hølen Kafé. Og den årlige juleavslutningsfeiringen i januar; De tre hellige Kongers fest, hvor man kan komme med sitt gamle juletre for brenning på et stort bål. I tillegg til vår artikkel på Skøiens Eftf., den lokale landhandleren, har vi nå snublet over nok en perle i denne trivelige bygda. Vi har hørt om noe som heter Merkefabrikken, og det må vi ta en nærmere titt på.

Link til Hølens lokalhistorie, for den som måtte være interessert.


Vi ankommer adressen, Store Strandgaten 33. I den grad noe er stort i Hølen, med unntak av den nye motorveien og jernbaneviadukten, som ruver over det lille idylliske samfunnet. Den gamle jernbaneviadukten virker puslete i forhold.

Vi får parkert i den smale gaten som sniker seg med all selvfølgelighet forbi adressen. Det er et erverdig gammelt lysegult murbygg, med store rutete vinduer. Bygningen ligger helt inntil Såna, elven som har vært Hølens livsnerve fra tidligere tider. Såna snirkler seg elegant gjennom Hølen og renner ut i Oslofjorden ved Son. Hvert år arrangeres en stor fest rundt denne elven. Sånafest. Men det skal vi nok komme tilbake til i en egen artikkel.

Inngangspartiet til merkefabrikken. Foto: Bent Stoa

Vi blir møtt på trappen av Anita og vist inn og opp i hjertet av bedriften. Et stort lyst og romslig rom i 2. etg. Det er skilt over alt, men i ordnede forhold, nesten som gamle posthus hyller. Vi drar kjensel på mange av dem. Nødutgang, brannvarsler, et kommunevåpen m.m. Midt i lokalet er det en benkeplate som data stasjon med 3 mac’er. Og innenfor det, et stort arbeidsbord.

Vi trykker høflig håndflater med eier og daglig leder Kristian Kolnes og hans medarbeider Terje Dahle, før vi finner en plass på møterommet, som er situert innerst i lokalet med vinduer ut mot forsiden. Rommet er adskilt av en glassfasade med dør som kan lukkes, og fungerer både som kantine og sjefens kontor.

F.v; Terje Dahle, journlist, Anita King og Kristin Kolnes. Foto: Bent Stoa


Vi er som alltid nysgjerrige etter å finne ut hvor alt startet. Hva som staket ut kursen og hvorfor det skulle bli akkurat skiltmakeri?
Kolnes kan fortelle at det startet hjemme i garasjen i 2012, mens han jobbet innen salgsmedia. Han ville prøve å lage egen nettside til firmaet sitt som på den tiden laget brennmerking til verktøy.

Etter hvert kom det flere forespørsler på andre ting og neste steg ble derfor å finne produsenter og begynne å selge. Det hele foregikk over nettbutikken som han selv hadde satt opp.

Jeg holdt vel på i en 3-4 år, før jeg tok en pause på noen år i perioden 2004-2008. Da ble hele forretningen ble lagt på is, kan Kolnes fortelle. Årsaken var en småbarnsperiode. Foto: Bent Stoa

Det som til slutt skulle være utslagsgivende var en sjef som i følge Kristian, presset ham ut. Han kjente da på at han var lei av å jobbe for andre, og ville være sin egen sjef og begynne for seg selv.

Jeg starta med noen få produkter. Tyverimerking, etiketter, sjablonger etc. Og etter hvert som forretningen tok seg opp måtte jeg se meg om etter en samarbeidspartner, dvs. en leverandør.

Kristian Kolnes er opprinnelig fra Stavanger og flyttet fra Drøbak og hit til Hølen. Føre det bodde han i Oslo. Når vi spør hvorfor Hølen, er svaret; Jeg falt for huset rett og slett. Et nydelig funkis hus. Nå kan man kanskje dra visse likhetstrekk ved Drøbak og Hølen, ved at begge steder kan betegnes som små og varme samfunn, hvor alt er nært og personlig. Det er ikke så mye tidsklemme her, i alle fall, får den ikke så godt innpass.

Store Strandgate 33, som en gang i fordums tid, var den gamle møllla til Hølen, men det hadde ikke vært aktivitet her siden 80-tallet. Foto: Bent Stoa

Det at Kolnes valgte akkurat dette bygget til å huse forretningen sin i, hadde også med en kjærlighet for gamle bygg å gjøre. Det gjorde ingenting at det opprinnelig hadde vært en fabrikk, snarere tvert imot, for Kristian syntes det burde få fortsette å være det, fremfor å stå tomt eller bli noe så kjedelig som leiligheter.

Jeg elsker miljøet rundt, med den buldrende elven utenfor vinduene og sine gamle ruiner etter mølla, skyter han inn. Firmaet heter da også tross alt Merke… -fabrikken.

Kunder hadde han fra før og får fortsatt nye kunder daglig, hvor brorparten av kundemassen er i Vestby kommune. På spørsmål om lokale kunder er svaret;
Ikke så mye lokalt, men det er mye gamle skilt i Hølen». Og vi konkluderer med at behovet nok snart vil melde seg.

Litt moro er det, at etter at jeg flytta hit ned til denne fine plassen, forter han seg å legge til, så har vi fått drop-in kunder. De som kommer innom synes det er så fint, med en gammeldags bedrift, men som likevel er oppdaterte på nett.

Merkefabrikken er både på Facebook og har egen nettside.
Kundene kan altså bestille produktene sine på nett og komme hit og hente produkter til montering i f. eks Son og samtidig se og hilse på menneskene bak Merkefabrikken.

Foto: Bent Stoa

Fokuset er stort på sikkerhet og de har kunder fra hele landet, til og med helt ute på Svalbard. Noen eksempler kan nevnes, er Skanska, Bane Nor, Forsvaret. Det er verdt å tenke på neste gang når du ser skiltmerking, på bussen, toget, på sykehuset, nødutgangs skilt på kinoen m.m. Dersom det er Merkefabrikken som har produsert dem, står det nederst i hjørnet med liten skrift. Så det er bare å ta en titt beste gang du ser et slikt skilt.

«Våre skilt fller inn under kategorien;
Not nice to have, but need to have.»

Terje Dahle var den første til å bli ansatt.
Han er en tidligere gravemaskinfører, nå er han gravérmaskinfører, kommer det tørt fra Kristian. Vi humrer alle av ordspillet. Terje ble direkte headhuntet og er en real handyman. Det startet med at han hjalp til med å bygge opp kontorlandskapet, som en venn av en venn.

Jobben hans består i alt fra kundemøter, markedsføring til alt av produksjon. Jeg er litt overalt, forter han seg å legge til. Men det er først og fremst Graveringsverkstedet; maskinrommet/produksjonsrommet i første etg. som er Dahles hovedarena. Foto: Bent Stoa

Midt i rommet står en stor graveringsmaskin fra Gravograph. Dette droget kutter tekst i folie, kutter sjablonger og graverer skilt i alle typer materialer. På arbeidsbenken midt imot står en litt mindre graveringsmaskin, også fra Gravograph. Han demonstrerer ved å lage et postkasseskilt til oss. Først legges tekst, størrelse og plassering inn i et dataprogram. Så blir skiltmaterialet valgt før graveringsmaskinen våkner til liv og ivrig graverer inn navnene våre på en matt sort liten plate. Skriften på vårt skilt blir hvit. Til slutt blir kantene bearbeidet, før det overrekkes oss.

De tre viktige grveringsmaskinene fra Gravograph. Foto: Bent Stoa

Merkefabrikken utfører også monteringsjobber. Mange monterer også selv, men kunder som kjøper mange skilt, som f. eks borettslag, skoler o.l., ønsker ofte at vi også tar monteringsjobben, forteller Dahle. Et eksempel er Furuset, borettslag som bestilte 360 skilt, som da også skulle monteres, av oss.

Foto: Bent Stoa

Det er kjekt å vite at man kan få alt på én plass, fra varen, til monteringen og til og med fundament til frittstående skilt, slik som betongbase, jordspyd. De er lynraske på levering, og forteller oss at ettersom det er mange skilt som går igjen innen standard sikkerhets merking, sørger de for at de stort sett har rikelig på lager. Og det er derfor varene ofte kan leveres så raskt.

Spesielt stas var det å bli Gasellebedrift
i 2019 etter bare få års drift.

Foto: Bent Stoa

Og det er en vanvittig kompetanse blant de ansatte her, smeller det eplekjekt fra Dahle. Egenskryt til tross, vi kan bekrefte at det stemmer. De er rett og slett gode fagfolk. Begge gutta har massevis av erfaring fra bygg og anleggsbransjen. Så når kunden ringer og skal ha et skilt, så vet de nøyaktig hvordan det skal se ut. Det gjør det lettere for kunden, at det snakkes fag fra første setning.



Anita King er det tredje tilskuddet til den lille staben på 4.
Det er hun som er den hyggelige stemmen i den andre enden av telefonen når du ringer inn. Hun har alltid et smil til kundene og vil at alle som ringer inn skal føle at de får god hjelp. Hun har sin plass ved en av to Mac’er midt i rommet i annen etg. utsikt mot den buldrende Såna, som raser forbi, slik den har gjort siden lenge før mølla var aktiv.

Det var nok greit å få på plass et feminint tilslag i fabrikken. Det ble f. eks slutt på å spise fra pappesker med engangs tallerkener, etter at hun entret scenen. Foto: Bent Stoa


Kristian Kolnes , sjefen sjøl og daglig leder tar seg hovedsakelig av forretningsutviklingen, prising av større jobber, tilbud og anbudsbesvarelser, i tillegg til å skreddersy ordrene. Ikke alt er klikk og bestill, forklarer han, det kreves ofte en dialog. Det lille teamet utfyller hverandre og oppgavene kan gå på kryss og tvers. Her må vi være litt potet alle sammen, legger han til.


Før vi avslutter, vil Kristian vise oss enda et rom i 1. etg. Vi må ha rom for vekst, slik som fremdriften ser ut til å gå, sier han, og vi aner en viss stolthet i det. Det er jo tross alt mye blod, svette og tårer i det å våge å satse og drive for seg selv. Noe de fleste gründere erfaringsmessig kan si seg enige i. Da er det ekstra gøy når utvidelse blir et naturlig steg videre.

Vi takker for oss og setter kursen tilbake til kontoret for å sette ned alle inntrykk på papiret. Vi håper at bestillingene snart strømmer inn fra Hølen, som ser verdien i å bestille nødvendige skilt lokalt hos Merkefabrikken.

Legg igjen en kommentar