Arthur Fleck strever med et ustabilt sinn og en omverden som behandler ham med avsky.

Det er ingen enkel jobb å fylle skoene til skurken Joker, som Heath Ledger så mesterlig fremførte i The Dark Knight i 2008.

Det er altså den mentale ustabiliteten som er skurkene fremste trekk. Og en ubehagelighet rundt det som gir et gjennomgående grøss hos seeren. 

Heldigvis, er skuespiller Joaquin Phoenix i denne runden fenomenal. Her møter vi opprinnelseshistorien og momentene som førte til tilblivelsen av Joker. Fra et strevende menneske, til omfavnelse av ondskap. 

Filmen er mørk og dyster. Gotham er et grusomt sted å være. Hovedpersonen er tydelig syk, og blir både plaget og avskydd for det. Man kan ikke annet enn ha medlidenhet med hovedpersonen i startgropen. 

Kameraperspektiver, lys, musikk. Alt er glimrende iscenesatt for å skape stemning. Mørke bybilder, en gange opp de evige trappene til hjemmet, blokkens heis som ikke fungerer. Alt dette er med på å gi innsyn i hovedpersonens opplevelser. 

Phoenix får også til en mimikk og type ansiktsuttrykk som er helt fenomenal. Mannen ser gjennomgående forstyrret ut, også i blikket. Det er en ubehagelig opplevelse bare å observere hans daglige rutiner. Kunstig smil, veksling mellom gråt og hysterisk latter og mer. Til og med kroppen er tydelig underernært og plaget. Hovedpersonen strever med å være seg selv, fullt klar over egen ulykkelighet. Man har både medfølelse og et ønske om å skyve mannen unna. 

Filmen har også noen vendepunkt som er kraftige, nettopp fordi de blir en motsats til filmens tempo. Volden er ikke hyppig, men sterk når den først opptrer. Og man vet hvordan historien ender, men ennå ikke når og hvorfor. Dette får man mer forståelse for her. 

Bybildet er også mer brutalt enn det man tidligere har fått innblikk i. Til og med et av byens ikoner, Thomas Wayne, har noen lyter ved seg. Det er en samfunnsforståelse her som er dyp, og dyster. Fattig mot rik, og en veldig mangel på medmenneskelighet. Det er nesten sånn at man forstår hovedpersonens motiver, og grunnen til opprør. 

Filmen har også en del kunstneriske trekk. Dans, fantasering, ubehagelige pauser og kontraster i musikk. Alt dette er med på å heve filmen veldig. 

Konklusjon

Joker byr på en glimrende variant av Batman-universet, denne gangen opplevd fra skurken sin side. Dette er utvilsomt en av de mest spennende rivalene som finnes på den slemme siden. Skuespiller Phoenix gjør en fenomenal jobb med å formidle skurken i filmen, men også en historie om mental sykdom. Dette vises i blikk, ansiktsuttrykk og til og med i en kropp som er underernært, slått og såret. 

Terningkast: 6!

Denne filmanmeldelsen er et samarbeid mellom DetSkjeriMoss og Morsa Tidende. Odeon Kino i Moss, og andre distributører legger til rette for filmvisninger.

Legg igjen en kommentar