Tom Cruise as Ethan Hunt in MISSION: IMPOSSIBLE - FALLOUT

En hemmelig terroristorganisasjon har fått tak i masseødeleggelsesvåpen, og Ethan Hunt og laget sitt må stoppe dem før katastrofen inntreffer.

Denne siste Mission Impossible-filmen er rett og slett imponerende god, og det er ikke bare på grunn av at vår naturattraksjon, Preikestolen, er med. Selv om det så klart er et velkomment innslag!

For det første er action- og intensitetsnivået høyt gjennomgående i hele filmen. Det er omtrent ingen punkt der handlingen er saktegående. Fra glimrende scener med biljakt og kreative kameraperspektiver, til nervepirrende fallskjermhopp, er spenningsnivået høyt. Regissør Christopher McQuarrie har rett og slett klart å få til den opplevelsen som gjør at man holder seg fast i setet.

Så er det alle de nydelige filmsetteten som gir et vakkert bakteppe til handlingen. St Paul’s katedralen i England, gatejakt i London, motorsykkelkjøring ved Triumfbuen i Paris, New Zealand, og så klart den berømte klatringen opp Preikestolen her til lands.

Tom Cruise as Ethan Hunt in MISSION: IMPOSSIBLE - FALLOUT

Kampsekvensene er også noe å skryte av. Og nevekamp og skuddvekslinger mellom helt og skurk ser bra ut på film. Toalettsekvensen må nevnes, selv om det ellers også tar helt av til tider, der man bare må riste på skuldrene og tenke at slikt må være tillatt innenfor sjangeren.

Plottet er allikevel ikke veldig banebrytende. Hemmelige organisasjoner vil knerte verden og allierte er ikke alltid til å stole på – greit nok, men den tvilen på hvem som er god og ond, kunne godt ha vært spilt opp mer.

Dynamikken på heltelaget ellers er god. Ethan Hunt har gode lagspillere med seg, teknikerduoen gir karakterbesetningen personlighet, og Rebecca Ferguson blir heltens vakre medpart. Henry Cavill er også et godt innslag.

Left to right: Rebecca Ferguson as Ilsa Faust and Tom Cruise as Ethan Hunt in MISSION: IMPOSSIBLE - FALLOUT

Dette er altså en solid Mission Impossible-film, og kanskje en av de bedre på lenge. Man får «reisefølelsen» når heltelaget forflytter seg fra by til by, og det er nok av stunts og hopping fra tak til tak, til at spenningsnivået er gjennomgående. Samtidig, har filmen også en nødvendig dose av å ikke ta seg for høytidelig. Små øyeblikk med humor gjør at man kan ta seg inn igjen.

Konklusjon

En av de beste Mission Impossible-filmene på lenge. Høyt spenningsnivå fra start til slutt (omtalt ved Odeon Kino).

Terningkast: 5