Etter at faren blir myrdet, må en ung prins flykte fra kongeriket, håndtere tapet og lære mer om hans plass og ansvar her i verden.

Tegnefilmen Løvenes konge fra 1994 var og er fortsatt ikonisk. Som så mange andre Disney-filmer håndterer den tematikk omkring tap, svik og heltemot. Vi lever i en tid der klassikerne blir ikledd ny drakt, ofte med vaklende hell (og uhell). Derfor var det spennende å se hvordan nytenkningen omkring denne filmen ville utarte seg. Det er tross alt en generasjon eller to med massive forventninger og krav til Løvenes konge!

Tegning står ikke lenger på menyen, men kraftig CGI, altså datagrafikk. Nesten alle filmer i dag inneholder datagrafikk i større eller mindre grad. Utfordringen med å lage en film med såpass mye CGI, er at det fort kan bli altfor kunstig og snålt.

Interessant nok fungerer dette utrolig godt i denne omgang. Dyrene ser fantastiske ut, munn beveger seg i takt med stemmeskuespillerne – alt uten å se hverken tåpelig eller overdrevet ut. Dette fungerer i alle ledd.

Animasjonene er til tider utrolig realistiske. Baby-Simba er så vakker og søt at han går rett inn i rankene blant de aller beste huskattene. Hadde man plassert en ekte løve ved siden av en datagenerert en, så tror jeg at akkurat her ville det være vanskelig å skimte forskjellen.

Noen vil si at det kanskje er for mye av det gode. Det ser uansett utrolig realistisk ut. Blandet med vakre scenebilder av ørken, fossefall, fjelltopper og nydelige solnedganger er denne filmen utrolig vakker å se på.

Historien holder seg også tro til originalen. Det er ingen særlige overraskelser her, men en tilpasning eller to. Og dette er et positivt trekk. Den opprinnelige handlingen var jo like hjerteskjærende og tidvis sjarmerende i seg selv. Så her behøvde man ikke å ta noen grep.

Ellers er det mange personligheter her som går rett inn. Komikeren John Oliver er genial som Zazu, James Earl Jones har en kraftig, romfyllende stemme som Mufasa, og Timon og Pumbaa er jo helt geniale naturligvis. De har nok materiale i seg selv til å fylle en hel film. Uten å røpe noe særlig, den ene musikksekvensen der dyrene står for instrumentene, er genial!

The Lion King er en film som treffer godt. Musikk, sang, flott datagrafikk og en udødelig historie om familie, svik og tap. Det eneste filmen taper litt på er at den ikke alltid rekker å treffe like godt på de emosjonelle punktene.

Konklusjon:

En nyskapning som leverer godt!

Terningkast: 5.

Legg igjen en kommentar